Ultralyd undersøkelsen.

I uke 20 var det på tide meg en ultralyd undersøkelse på sykehuset. Det var 4.februar. Mamma og pappa hadde lyst å bli med til Bodø ca 10 mil å kjøre. Det var helt greit for oss. Jeg syns bilturen gikk så tregt, det virket som en evighet.Ville bare komme meg fram slik at jeg kunne se det lille nurket i magen min.

Vi fikk kom inn med en gang. Noe som passet oss velig bra, vi var ganske spent og ville bare begynne med en gang. Vi satt og snakket litt med ei dame og gikk gjennom noen papirer. Endelig sa hun at jeg skulle legge meg på undersøkelse benken og så skulle hun ta en titt. Hjertet mitt dunket og gleden var stor selv om jeg ikke skjønte hva som hva. Hun spurte om vi ville vite kjønnet på barnet og det ville vi. Hun forklarte litt, tok bilder og målte barnet. Plutselig sier hun at her inne ligger en jente. jeg braste ut et HÆ! Hun så litt rart på meg og jeg måtte forklare henne at ingen av mine eller Jørgens søsken hadde fått jente så vi var forberedt på at vi også skulle få en gutt. Hun lo og sa at da var det på tide med en jenteJ

Jeg hadde tårer i øynene under hele undersøkelsen og det hadde Jørgen også. Det er en følelse som ikke kan forklares og forstå vis man ikke har opplevd dette. Jørgen holdt meg i hånden hele tiden vi så på hverandre lo og smilte J 

Når undersøkelsen var ferdig fant i mamma og pappa i gangen. De ble veldig glade at alt var bra med barnet og de var ganske fornøyde med å skulle få en baby jente.

Vi dro på kaffe der vi snakket og de fikk se de peneste bilder som finsJ