De 3 trimester.

Hei, jeg skal fortelle dere litt om min opplevelse i svangerskapet. Jeg begynner med 1 trimseter.

De 3 første månene. Jørgen og jeg levde i en liten boble alene. Det tok oss litt tid på å fordøye at vi var gravis. Folk ble svært bekymret over meg når jeg sykemeldte meg i en hel måne. Vi satte ut rykter om at jeg hadde kyssesyke, det funket på de som ikke var nærmest. Derimot var pappa svært fortvilet når jeg var så dårlig og ikke fikk medisin eller noe. Han var på tur til å ringe sykehuset og legevakten flere ganger. Så vi bestemte oss for å fortelle det til ham. Vi var bare 2 måner på vei men vi klarte ikke holde pappa på pinebenken lengre. Mamma hadde skjønt det når jeg kom gråtende og fortalte at legen var syk og ikke kunne ta i mot meg. Ikke lenge etterpå fortalte vi foreldrene til Jørgen. Alle som vi fortalte det til ble svært glade på våre vegne. Jeg gikk i 3 måner der jeg var veldig kvalm. Jeg klarte ikke lukten av kjøkkenet vårt og kjøleskap skulle jeg bare glemme å gå i. Det aller verste var at jeg klarte ikke lukten på kaffe.  Om natten måtte jeg krype ned til badet. Jeg prøvde å spise salte kjekt, drikke mye vann og ingefær tabletter. Når de 3 månene gikk forsvant kvalmen og nå kunne vi virkelig kose oss.

Fra måne 4-6. Vi fikk beske av jordmoren at nå måtte vi kose oss for nå var kvalmen borte, jeg var ikke så stor og ingen plager hadde jeg. Vi prøvde så godt vi kunne og kose oss. Dette var månene januar til mars altså de månene jeg syns det er tungt å være til. Jeg har i mange år slitt med mørke tids depresjoner og i 2 år har jeg gått på antidepressive medisiner. Jeg måtte slutte med medisinen min når jeg bare kastet opp. Jeg var spent, redd og nervøs i denne tiden. Tiden gikk overraskende fint, vi var flinke med å komme oss ut på tur og snakket veldig åpent om hvordan vi hadde det.

bilde hentet fra Google. 

Fra måne 7-9. magen min er kanskje for mange liten, men babyen er inne for grnesene på hva som er normalt. (symfyse grafen) jeg trives godt med magen min. Har aldri hatt så fin mage før.  Det som virkelig plager meg nå er vann i kroppen, særlig i bena. De hovner opp og det er svært vont. Jeg bruker støttestrømper, ligger med bena høyt når jeg har sjansen til det, holder meg unna salte ting og drikker mye vann. Ja dere leste rett mer vann gir mindre vann i kroppen. Jeg har godt på Gaviscol i noen måner nå. Det er reseptfritt tabletter som hjelper med halsbrann, men de 2 siste ukene har de ikke gjort noe bedring på halsbrannen, så jeg har byttet til titralac. Dette hjelper litt men ikke samme effekt som jeg har hatt med gaviscol.

Nå er det en uke til termindato, og som alle kvinner som har vært i denne situasjonen selv, vet at nå er man lei og vil treffe det lille nurkket som har bod i magen din i 9 måner. Jeg venter og venter. Det er vell det eneste man kan gjøre. Jeg akter ikke å slite meg selv ut på å springe i trapper, hoppe og ol. Når hun er klar så kommer hun.

Er det noen av dere som vil ha konkurranse på hvilken dato hun kommer på. legg inn en kommentar på hvilken dato dere tror.  Jeg kan gå over til den 03.07.14.