Hjemreise.

Da dagen var kommet til å reise hjem var jeg litt nervøs, jeg skulle reise fra de trygge jordmødrene og barnepleierne. Jeg er da utrolig heldig som har Jørgen som er en stor støtte og utrolig flink med Elina. Han hadde den gode og rette innstillingen til at dette skulle gå veldig bra, dette smittet over på meg og trygghetsfølelsen og selvtilliten vokste.  Uten Jørgen hadde dette vært så mye vanskeligere å takle.

Vi ryddet rommet og Jørgen pakket i bilen, mens jeg stelte og matet Elina. Vi sa hade til alle på barsel og dro av gåre. Denne dagen var veldig varm og vi var redd de skulle bli for varmt i bilen, men det gikk fint.

Å kjøre i ut av byen med det mest dyrebare og kjæreste man har, dette syns jeg var litt skummelt. Jeg stoler helt og holdent på kjøringen til Jørgen, men de andre rundt på veien er jeg helle litt i tvil på hvor pent de kjører. Jørgen roet meg ned vet å sitte snakke litt høyt om kjøringen. Det fungerte bra. Vi stoppet på Tverlandet for å undersøke om hun var varm, men hun hadde fin temperatur.

Vi kjørte til Storvik for og vis fram Elina til den stolte oldemor. Vi satt der og drakk kaffe og snakket mens oldemor fikk holde oldebarnet sitt. Ikke lenge så dro vi hjem, der ble vi møtt av tante T og tante G som var spente på å se på Elina. Vi hadde fått blomster hos Mai og Villy og tante T hadde laget en uro til Elina av de skjellene som vi plukket en time før riene startet. Utrolig koselig at hun lagde den. Det er et evig minne på den spesielle tiden.

Det var veldig godt å komme hjem. Der kom det som manglet endelig i vuggen sin<3  Vi har koset oss vær en dag siden vi kom hjem.